Sofabord-blogging og pencilinkur

Beklager, nå kommmer det litt kjedelig bord-blogging her: Det skrekkinngytende bordet(som nok er noe av det billigste Ikea-bordet du får tak i) er endelig kastet ut, og det er gjort plass til ett nytt! Ja planen var jo egentlig å kjøpe dette:

...men da vi kom hjem med bordet og skulle åpne esken fikk vi oss et lite sjokk, for alt strevet Arne hadde brukt på å bære bordet opp de fire etasjene var forgjeves... det var jo ikke DET bordet vi skulle ha!!, utbryter en stresset frue. Vi ringte og vi maste og fant tilslutt ut at det bordet vi egentlig bestilte var gått helt ut av salg(selv om vi fikk tilbudsbladet dagen før..) Så vi hadde visst fått den nye modellen. Men de skulle komme å hente bordet hvis vi ikke ville ha det, det lovte de ihvertfall. Og jeg som hadde gledet meg til å endelig få nytt bord.

Etter mye om og men, bestemte vi oss faktisk for å beholde det bordet vi hadde fått. Det var da ikke stygt akkurat, men jammen var bordene ulike for det, synes nå jeg. Men til tross for den litt for gule hvitfargen så er bordet veldig bra og stødig og alt det der. Og bordet skapte en litt ryddigere og renere atmosfære, da det ikke fantes noe hylle på det. Og for å være litt mer optimistisk, så er ikke glassbord helt tingen for meg. Det blir litt mye vasking av sånt. 

 Nå sitter jeg godt tilrette i sofaen, med en flåttbitt på 10 cm i diameter på låret, og gomler pencilin og sjokolade. Beinet er det ikke særlig godt å trå på så "å holde meg i ro" passer perfekt nå. Bare fra igår kveld har bittet vokst flere cm i diameter, hvis det er flåttbitt da, legen var faktisk ikke sikker. Vondt er det hvertfall, men nok om meg.

Jammen har det skjedd mye i Oscars liv i det siste. Han har begynt å sitte i tripptrapp-stolen sin under måltidene, og en tann har han også fått! Han tygger som bare det på det lille riskornet som titter opp. Snart må vi komme oss ut og kjøpe tannbørste til den lille "tannebissen" hans. Oscar har dessuten begynt mer og mer å nærme seg vår mat, nå spiser han brødskive med leverpostei og vil helst ta grøt på skjeen selv. Noe ikke mamma er like begeistret for. Han blir bare mer og mer nydelig for hver dag, den gutten, med da-da språket sitt og det skjønne fjeset som gladelig gjør seg til for kameraet. *Smelt*
                    

Denne uka har mannen fagprøve, så snart er han endelig ferdig utdannet tømrer og slipper å være lærling lengre. Jeg ønsker han masse lykke til, den flinke mannen min, som jobber og tjener penger hver eneste dag for at jeg skal få muligheten til å være hjemme med gutten vår. Det er virkelig noe jeg setter fantastisk stor pris på. Jeg er så takknemlig for alt det jeg har. Gud er god!