Den landlige drømmen

Hvem har vel ikke hatt en landlig drøm? Drømmen om huset på landet, med gamle frukttrær og rosebusker. Kanskje drømmen er et stort, hvitt hus, en vakker gårdsplass, en gammel låve, noen uthus(med andre ord, GOD plass til alle ting man vil samle på), en paviljong, stillhet, hengekøye og en god bok?

Vi er fornøyde med leiligheten vår. Den er akkurat passe stor, selv om det alltids hadde vært fint med litt større stue og plass til et badekar kanskje? Vi er heldige, og jeg blir ekstra takknemlig når jeg tenker på alle de som ikke har, som er ensomme, som ikke har mulighet til å få barn og leve så godt som vi... At det ikke er heis opp de fire etasjene irritere meg ikke lenger. Det gikk noen år før jeg ble vant til å bære opp og ned, og fortsatt kan jeg ta meg selv i å lure på hva vi gjør i 4. etasje i en blokk uten heis. Hvorfor skal det være så lett å fokusere på akkurat det man ikke har, når man har så mye? Vi trives jo her, veldig veldig godt. 

Allikevel har vi lenge snakket om det. Om å kjøpe oss et hus, et helt eget, der vi slipper å ta hensyn til naboene hele tiden, og kan ha egen hage. Prisene i nærheten har steget og selv om vi får en god del mer igjen for leiligheten nå enn da vi kjøpte den, er det vanskelig å få seg et hus som er levelig å bo i mens man pusser opp, for en grei pris. Vi har tenkt og drømt om å bo landlig til, men det er generelt få landlige hus i området, ute på markedet. Vi har derfor tenkt litt på å flytte mot Vestfold og Tønsberg, men det har bare blitt med tanken. 

 

  Her på Åssiden er alt veldig sentralt. Vi bor nær butikker og handlesenter, men samtidig er det et stille og rolig boligstrøk bare 4 km fra bysentrum. Jeg har mer og mer tenkt på hvor greit det hadde vært å la barna våre vokse opp her, bare en kilometer fra vannet, og barne -, ungdom - og videregående skole i nærheten.
'
Det høres fryktelig idyllisk ut med hus på "landet", men hvis jeg etterhvert skal bli fulltids-hjemmeværende med barn, hadde det da ikke blitt bittelitt ensomt å ikke ha særlig med nettverk og naboer rundt seg, ingen kirke, ingen skole, ingen butikker og ingen buss? Jeg tror faktisk at den veldig landlige drømmen min begynner å blekne. Det går vel ann å bo "landlig" på litt mer sentrale steder også? Gjør det ikke? Hvilke "landlige" kvaliteter er de viktige? Stillheten, hagen, de gamle frukttrærne, kanskje et uthus? Mer skal vel ikke til? Jeg ser uansett frem til hva de neste årene vil bringe for oss. Jeg aner ikke om vi blir boende her i fem år til, eller flytter vekk om et år. Og hvor vi isåfall da vil havne er umulig å si nå.     



De fleste bildene er lånt fra gamle boligPluss-blader



Jeg drømmer om å starte familiebarnehage en gang, og merker at leiligheten vår ikke er stedet å gjøre det på. Men akkurat nå, når vi bor der vi bor, vil jeg nyte å ha en nyoppusset leilighet der det meste er fikset og i orden, der jeg kan ta trilleturer til sentrum, der jeg kan klare meg selv uten bil hele dagen, for bussen går jo hele tiden. Hvem vet, det er ikke sikkert at der vi blir boende neste gang, noen gang blir like nyoppusset eller sentralt. Det gjelder å nyte det man har når man har det, er det ikke?