(bildene er fire måneder gamle, hvis noen lurer)
Da har veslegutten vår blitt syk for første gang, stakkar, 9 1/2 måned gammel. Lille gullet vårt ligger godt inntil meg, titter opp på meg med store, blå og sørgmodige øynene, vil ikke spise, og ihvertfall ikke drikke, ikke leke og prate, men helst bare slappe av i armene mine. En sårbar liten klump som trenger omsorg og trygghet. I natt våknet han flere ganger og gråt hjertskjærende. For en mamma er det fryktelig å ikke vite hva som er galt og hvor den syke babyen har vondt. Mulig det er ørene og kanskje halsen, slimete i pusten er han ihvertfall. Føler jeg er tilbake på nyfødt-stadiet igjen, for jeg har nestem ikke vært oppe om natten og bysset siden han var noen måneder gammel. Jeg har det jammen godt!
Etter en god sovestund kan Oscar fort være på armer og bein igjen, leken og sprellende, vil krabbe litt, spise, prate og synge. Men etter en stund blir han sliten, gråter, vil ligge inntil og ikke i sengen, sove. Det er en fantastisk følese å kjenne at man mestrer oppgaven å være mamma, at ungen din føler seg trygg hos deg. Jeg fortjener ikke den tilliten. Jeg er ikke alltid en god mor. Ofte er jeg uansvarlig og egoistisk. Hva er det jeg fortjener? Ingen verdens ting. Men allikevel, små barns tillit til foreldrene sine er så ren, så full og hel. Slik tillit ønsker jeg ha til min far i himmelen.
Selv om jeg ikke får gjort noen verdens ting, utenom å være der for min lille skatt disse sykedagene, så gjør det ingenting. Hva er vel viktigere? Guds kall for meg er vel først og fremst å være en god kone for mannen min og en omsorgsfull mamma for barnet vårt? Og det vil jeg strekke meg etter, for jeg vil jo så gjerne! Greia er vel at jeg ikke klarer det selv, men Gud kan!
Jeg håper vår lille elskling snart blir frisk igjen, uansett hvor koselig det er å ha han på fanget. Fint om han slipper å ha feber og vondt, men kan få lov til å være en liten gutt med smil om munnen igjen, som koser seg med maten og er nysgjerrig på verden.
Vi får håpe at den livsglade, lille engelen vår snart er på vei tilbake.
8 kommentarer:
Så flott skrevet Caroline! Ble litt blank i øyekroken.Er ikke i tvil engang at du er en god mamma og kone.Det ser vi jo på guttene dine! :) De er jo så fornøyde atte.Stakkar lille Oscar.Det er vondt når små barn er syke.God bedring til den lille vakre skatten.Håper det ordner seg snart.Klem!
Fikk en tåre i kroken jeg og ;).. Lille Ingrid hadde det på samme måte i helgen. Gråt og var gloheit. Sikkert noe som går, og i morra er det over igjen :)..God bedring til lille Oscar :)
Åh, så ekte og vakkert skrevet! <3 Du er et herlig menneske på alle måter - både som mor, kone, venninne og Guds barn :) Jeg er så glad jeg kjenner deg!!
God bedring til nydelige Oscar - jeg håper han blir fort frisk igjen! Ikke noe gøy med syke unger altså..
PS: det øverste bildet til venstre er til å smelte av <3
Å, stakkars lille venn! Det er helt forferdelig å se at den mest dyrebare lille skatten har det vondt..! Men jeg er ikke i tvil om at du gjør en fantastisk jobb for familien din, og det er jo på en måte godt når de små helst bare vil være tett inntil mamman sin. Et rørende innlegg, fint skrevet Caroline. Masse god bedring til den lille, plutselig blir han frisk igjen :)
Åh, så utrolig vakkert innlegg, Caroline! Må innrømme at jeg ble litt blank i øynene jeg også! Skikkelig fint skrevet altså! :)
Jeg siterer bare storesøster; "Du er et herlig menneske på alle måter - både som mor, kone, venninne og Guds barn". Jeg er utrolig heldig som får lov til å ha deg som venninne! <3
Håper lillegutt blir fort frisk igjen! Smilet og latteren hans er nok tilbake før du vet ordet av det :) Nydelige bilder av en nydelig gutt!!
Ja, det var nydelig hvordan du beskriver morsrollen!! Det skjærer i hjertet når de små er syke.. Håper han er frisk og rask snart!! God bedring og god helg til dere!
Nå er ikke jeg mamma, men jeg må si jeg ble rørt av å lese det du skrev, Caroline. Skjønt beskrevet hvordan lille Oscar stoler på deg fullt og helt, og selv om du kan føle deg utilstrekkelig, så vil han fortsatt se på deg med øyne fulle av trygghet. Og Gud som er helt tilstrekkelig ønsker det samme av oss, tror jeg. Dette du skrev her rørte noe fint inni meg, tusen takk! Det var tankevekkende og en fin oppmuntring.
Takk for at du deler av deg selv og din hverdag!
Tusen takk for så utrolig mange flotte kommentarer!
Jeg hadde egentlig ikke planer om å røre noen, men det er koselig når det skjer da. Dere er så søte og gode alle sammen!
Legg inn en kommentar