Klar for julen?

(Bilder fra julen 2011)

Flere og flere begynner å prater om juleforberedelser og jeg merker følelsen av litt stress når jeg tenker på det, fordi jeg ikke kommer til å rekke alt jeg hadde tenkt i år. For tiden er jeg liksom i en egen liten boble, der tiden står stille og det er mye BARN i fokus. Ordet JUL er ikke så lett å finne frem inne i hodet mitt når jeg ser ut på sol og "vårvær", naturen som både mangler kulden og noe vesentlig hvitt. I år sies det at jeg ikke trenger å ta julevask av huset, siden vi nettopp har flyttet. Men flyttevaskingen her var ikke så veldig bra gjort, så spørs om jeg egentlig burde svingt meg med klut og langkost i alle kriker og kroker allikevel. Men siden vi nettopp har fått baby, lar jeg storvasken ligge og bruker heller krefter på de koselige forberedelsene, som pynting, handling og baking. Vi har begynt så smått med noen få julegaver og Oscars julekalender(ja i år har jeg bestemt at han skal få sin aller første), men ellers skjer det lite julerelatert. Så derfor har jeg begynt å skrive lister på hva jeg vil bake, hva som må kjøpes inn av gaver, ny julepynt og juleklær til gutta. Det ble en ganske lang liste, så jeg må vel prioritere det viktigste og se hvor langt vi kommer. Med to små er det ikke noe hyggelig om førjulstiden blir stresspreget.

 

Ellers har hverdagen kommet tilbake, mannen har kommet seg på jobb igjen og to-barns-mor-rollen er i gang med å bli prøvd ut. Det er litt av en omveltning av både rutiner og dagsrytme. Så mye man må tenke over og gjennom. For meg har det vært mye ammestyr den siste uken. I begynnelsen var jeg kanskje litt for opptatt av å lage rutiner på matingen, slik at det ble hver 3. time, men da vi kom for å veie Gabriel på helsestasjonen, 13 dager etter fødselen, hadde han fortsatt ikke gått opp til fødselsvekten, så da fikk jeg beskjed av helsesøster at han burde få mat oftere, ihvertfall for en stund fremover. Her om dagen hadde jeg spist endel pepperkaker og litt klementiner, og da var veslegutt urolig og grinete hele kvelden, han som har vært så stille og rolig. Stakkars, tipper han fikk vondt i magen av det, siden han nå har blitt så rolig igjen etter at jeg sluttet med det. Tenk å ikke kunne spise så mye pepperkaker man vil nå når det snart er jul! Jeg som stort sett har et kosthold som bare består av pepperkaker og klementiner hele november og desember. I år må jeg nok finne på noe annet hvis jeg fortsatt vil amme minsten. Melk har jeg fortsatt, og Gabriel er glad i mat, så da vi kom til ny veiesjekk idag, hadde han gått opp 150 gram siden sist. Nå ser det altså ut som det går rette veien, så da forsetter vi med hyppig amming en stund til. Kom gjerne med tips hvis du vet om matvarer som kan gi magevondt på minsten, jeg har jo ikke akkurat veldig mye erfaring med dette.

 

 

Storebror elsker å holde lillebror, og han er stort sett veldig forsiktig og snill med ham. Det er jo ikke bare bare å plutselig skulle dele foreldrene sine med en baby som tar mye oppmerksomhet, men jammen har Oscar klart denne forandringen veldig bra så langt, selv om det kan være hardt når mamma er opptatt med amming og ikke kan bli med ut på gulvet for å danse samtidig. Kan nesten ikke vente til Gabriel blir litt større så de får enda mer glede av hverandre. Men jeg nyter selvfølgelig fortsatt den ganske nyfødte lille bylten som bare sover og sover idag. For en Guds gave! Jeg må fortsatt klype meg selv litt i armen for å skjønne at vi faktisk er velsignet med to velskapte godgutter.