Livstegn

 

 

I helgen var jeg så heldig å få bli med mamma, pappa og lillesøster på julebord-weekend til Skinnarbu høyfjellshotel. Jeg og Gabriel koste oss masse der oppe. Tross de 20 minusgradene utenfor døra, fikk vi nyte det vakre, ville vinterlandskapet fra hotellet og bilvinduet. Vi tok oss blant annet en kjøretur til Rauland på julemarked, og ellers var helgen fullspekket med deilig mat og god gammeldags julestemning. Det som toppet det hele var nok det fantastiske julebordet på lørdagskvelden. Desverre glemte jeg kameraet så det ble tatt lite bilder. Men noen ganger er det deilig å kunne nyte øyeblikkene uten og måtte stresse med å forevige det.

Det var en flott helg, men det var fint å komme hjem til mann og sønn på søndag. Da vi kom hjem fikk vi rotet oss til å finne frem juleeskene. Det heklede juletregirlanderet over, er nytt for i år og laget av min kjære bestemor som er den mest gavmilde, effektive og flinkeste håndarbeidsdama jeg kjenner. Hun mistet mannen sin på søndag, og jeg mistet en fantastisk bestefar. Utrolig trist og rart at han er borte. Vi har jo tenkt på at dette kunne skje lenge, men når det først skjedde så var det så sjokkerende allikevel.

 

 

Hjemme hadde rommet til storebror kommet noen hakk lenger i helgen. Nå gjenstår bare listingen før vi kan møblere og flytte Oscar tilbake fra gjesterommet til sin nye hule. Det skal bli bra! Gulvet vi valgte er en laminat i lys eik. Veldig fornøyd med det, men så kostet det litt også.

 

 

Ellers er det en litt hektisk hverdag for tiden, med en snart-2-åring som prøver ut grenser og en mamma som bruker mye tid på amming. Det er ikke altfor mye vi får gjort i løpet av en dag, men det blir mest innekos siden gradestokken viser altfor lite for å være ute med minsten. Vi håper på litt varmere vær snart, så vi kan få nyte snøen litt mer.

 

God torsdag!