01.03.2013

Søsken-likhet?

Gabriel er 4 måneder idag og her er bilder av begge gutta på den alderen. Morsomt å sammenligne;)
 
 
 
Hva synes dere om likheten?
 
Jeg synes øye- og nesepartiet er ganske likt, mens tykkelse, hår, og munn er ulik.
 
 
 
Fire måneder har gått siden Gabriel ble født og jeg har hatt god tid til å tenke gjennom og sammenligne denne barseltiden med den første. Når jeg ser tilbake så forstår jeg nå at jeg antakelig hadde en liten barselsdepresjon med førstemann, som sansynligvis toppet seg med at jeg ikke fikk til ammingen. Morsfølelsen kom ikke og jeg kjente på likegyldigheten. Jeg kunne være borte fra ham i flere timer uten å kjenne på savn. Jeg hadde skyldfølelse for ikke å ha den forventede morsfølelsen ovenfor barnet mitt, og for å ikke gi ham all den kosen som det kanskje var forventet av meg å gi ham? Jeg har mange ganske "baby-gale" mennesker rundt meg, men har aldri vært det selv, så det å ikke være babygal ovenfor mitt eget barn engang, følte jeg ganske mye på. Jeg tviler ikke på at Oscar fikk nok kos og oppmerksomhet, men de første månedene var det nok ikke mest fra sin mor, nei. Det er først nå med Gabriel, da jeg opplevde en helt anderledes barselstid, at jeg innså at jeg hadde hatt en depresjon med førstemann, fordi denne gangen opplevde jeg morslykke ganske med en gang. Begge ungene har vært veldig rolige og snille de første månedene, og selvfølgelig utrolig skjønne, så det har ikke noe med det å gjøre. Oscar var faktisk enda mindre krevende enn Gabriel og sov hele natten fra han var 5 uker, mens Gabriel fortsatt må ha mat en gang midt på natten og gjerne vil stå opp i 5-6-tiden. Barselsdepresjon har altså ingenting med barnet i seg selv å gjøre.
 
Gabriel som fire-måneders-baby er bare helt herlig. Vi startet litt med grøt for noen dager siden, og nå er han kjempeflink til å spise allerede. Han smiler og pludrer, og er stort sett kjempefornøyd og glad hele tiden. Gabriel elsker kos og er den mest kosete ungen jeg noen gang har opplevd, tror jeg, noe som bare er utrolig herlig. Det er mange fordeler med at Gabriel ikke skøyt til værs i størrelsen, som storebroren, for nå kan jeg bruke det tøyet jeg ikke fikk brukt så mye på Oscar, mye lengre. Det er jo litt kjedelig å få flott tøy til gutta som jeg bare får brukt en gang før det er for lite. To gutte-vinterbabyer etter hverandre er så utrolig praktisk! 
 
 
Et lite tips hvis det er noen som bor i nærheten av Trondheim/Lundamo av mine lesere: Lillesøster har startet hjemmekonditori med hjemmesiden www.louises.no, der det meste kan bestilles. Jeg anbefaler veldig bakevarene, konfekten og kakene hennes, for de er så absolutt i beste kvalitet. Hun har god erfaring fra flere av de beste konditoriene i landet og er både utdannet konditor og kokk. Kom og kjøp!!
 

8 kommentarer:

Regina Hansen sa...

Liker bloggen din, Caroline! :)

Caroline sa...

Så utrolig hyggelig at du gjør det, Regina! Liker å høre sånt:)

Unknown sa...

Så skjønne barn du har Caroline :)
og takk for reklame :)

Renate sa...

Bra at du skriver så åpent om fødselsdepresjon. Tror det er et veldig tabubelagt tema. Jeg skrev bacheloroppgave om hvordan det påvirker barnet - og all forskning sier at hvis barnet har en far, gode besteforeldre eller liknende som kan gi den nødvendige kjærlighet, så vil det ikke gi noen utviklingsskader hos barnet :)
Det pleier å være noe som rammer førstegangsfødende, selv om det finnes unntak.
Veldig godt at du nyter tiden nå, i hvert fall :)
Og herlige bilder av guttene!!!

Anne Grete sa...

Uff ja, fødselsdepresjoner er ikke til å spøke med... Sleit lenge med det etter at jeg fikk Eirik.. (så da er jeg vel unntaket da, Renate..) Da hadde jeg heldigvis en skikkelig god og flink helsesøster som tok tak i dette og vare på meg:) Skrev litt om det på den gamle bloggen min. Merket ganske fort at folk mente at det ikke var noe å skrive om.. Synd at det skal være sånn.

Du er en utrolig dyktig mamma! Jeg tviler ikke et sekund på at du er det beste de vet om! De elsker deg for akkurat den du er, om du sliter med noen tanker eller om du har det helt tipp topp! Du er det beste i hele verden! Det må du aldri glemme :)

Og, takk for at du deler dine tanker med oss! Jeg tror det gjør det lettere for andre i samme situasjon. Kanskje er det noen som leser det og har følt på/ føler på det samme. Kan man hjelpe bare en annen person med det man skriver, så er det verdt det! Så tusen takk!

Caroline sa...

Renate:
Takk for kommentar! Det er nok veldig tabubelagt, ja. Godt å vite at det ofte rammer førstegangsfødende, da slipper jeg å føle meg så merkelig. Skulle gjerne lest bacheloroppgaven din!

Anne Grete:
Tror faktisk ikke jeg fikk med meg at du hadde en fødselsdepresjon etter sistemann, men takk for at du skriver om det! Det er jo så viktig at folk som er i samme situasjon skal skjønne at det ikke er noe totalt feil med dem, men at det er mer eller mindre normalt, og at man kan få hjelp. Jeg synes ihvertfall dette er viktig å skrive om, selv om det nok er noen som ikke skjønner seg på det. Fryktelig synd, hvis man trenger litt hjelp, at folk nesten kan bli avvisende når man ønsker å dele det med dem. Tusen takk for en nydelig kommentar, Anne Grete! Kjenner jeg har lyst til å bli mye bedre kjent med deg!

Cathrine sa...

Så fint at du skriver litt om hvordan du har og hadde det, Caroline! Du er så ærlig :) Men jeg må jo bare si at du er en fantastisk mamma uansett hva du selv måtte føle! Det skinner tvers gjennom, så flink som du er med guttene dine (alle tre, hihi).

Og herlige bilder - de er veldig, veldig vakre!! Glad i deg <3

Caroline sa...

Cathrine! åhhh! Du er jo bare så skjønn, Cathrine! Tusen takk for så mange fine ord. Glad i deg også:)