Frisk!

Her er jeg igjen, og med hodet proppfullt av ting å huske på og som burde vært gjort, er det ikke her jeg burde sittet akkurat nå. Men som den lite disiplinerte dama jeg er, så var jeg som vanlig impulsiv og gjorde det jeg følte for, og ikke det jeg burde. En hel uke med influensa på mor og barn gjør at huset har skreket etter vask, og med oppussing og "hundrevis" av meter med lister liggende midt i stua er det ikke så kjempekult å vaske. Det er helt ok her altså, og når jeg får hotel-følelsen fordi jeg har vasket badene, så blir det opplagt at det var en liten stund siden sist. Meeeen, det er ikke selve husarbeidet som får det til å flyte over for meg for tiden. Jeg har planer og avhandlinger som skulle vært skrevet, mange boksider som skulle vært lest, søndagsskoleopplegg som burde vært foreberedt tidlig. Rart når man er hjemmeværende, så har man ikke så mye press på seg til å gjøre utenomhuslige ting. Jeg lever ihvertfall mye i min lille boble med hus og hjem, barn og lek, også kommer man plutselig på at det er andre ting som henger over en. Her har jeg endt med å dukke hodet i sanden og rømt til bloggen..? Ikke noe god ide egentlig, men nå koser vi oss resten av uka dere, og starter opp med friskt pust neste uke. 

Når mor i stua først blir syk, så forsvinner hun ned i ett mørkt hull og tror hun aldri blir frisk igjen, men så blir hun da overrasket hver gang av at mirakelet skjer. Det har tatt sin tid å få ungene til å finne tilbake til matlyst og energi etter sykdom, og jeg fikk plutselig kjenne på det å ha unger som ikke er glad i mat. For en frustrasjon! Barna her er jo matelskere til tusen, ellers. Men nå er vi blitt friske og fine igjen, og det er fantastisk. Takk for forbønn, tanker og oppmuntringer. Vi er så takknemlige.

At guttene går hånd i hånd er et ganske vanlig syn for tiden. 3-åringen ble plutselig så veldig stor, nå når han har en lillebror og passe på. Han har skikkelig omsorg for han, og henter han fort tilbake hvis han har gått inn i hagen til noen eller ett sted han ikke skal. De får bare mer og mer glede av hverandre, og jeg stor-nyter at begge har blitt mer "selvstendige" og jeg litt mer fri. Det er rart hvor stor forskjell det var da jeg hadde et nyfødt lite nurk på armen som var totalt avhengig av meg, og en selvstendighetstrengende 2-åring ved siden av. Nå er de mer i samme bås, og ordner og styrer, leker og sloss. Verdens skjønneste lille brødrepar. 

En liten sniktitt på hvordan det nye rommet ser ut i skrivende stund. Er så fornøyd med tapeten vi har på den ene veggen. Den er i hvit og sølv, og på tross av det lille rommet så minner det meg mest om en ballsal. Kunne ikke tenkt meg å ha den samme i en stue, men på foreldresoverommet synes jeg den er helt perfekt.

Ha en fin uke videre!