Det er ikke lenge til et nytt kapittel av livet vårt inntar virkeligheten. Vi må vel snart bare innse at vi ikke er et ungt, nygift par lengre, men snart tobarnsforeldre. Helt merkelig å tenke på. Jeg er så spent, og gleder og gruer meg på en gang. Kommer jeg til å klare to små hjemme samtidig, jeg som for tiden føler meg sliten av en eneste livlig ettårings sprell? Det blir faktisk en fordobling av ansvar og arbeid i oktober, men også en fordobling av gledesopplevelser. Jeg er litt redd for at vi skal glemme Oscar midt oppi det som skal skje, at han skal vokse fra oss mens vi konsentrerer oss om den nyfødte, som trenger mye mat, kos og trøst. Vips så er Oscar skolegutt, liksom. Nei, jeg håper virkelig ikke det går så fort.
Av og til tar jeg meg selv i å tenke: "Nå er det ingen vei tilbake." Nå må jeg faktisk gjennom høygravidperioden, fødselen og ikke minst etterfødsel-dagene igjen. Jeg har ingen skumle opplevelser fra noe av det, heldigvis, for det meste av det gikk så bra, men det er selvfølgelig mye som hadde vært fint å vært foruten, selv om både jeg og mannen snakker om og gleder oss til fødselen allerede, det er jo så utrolig spennende alt sammen: Hvordan kommer småen til å se ut? Blir han som storebror, eller helt ulik? Kanskje han vil få små brune krøller og være litt mer lik moren denne gangen? Eller får han pappas tjukke, strie hår og karakteristiske hakeparti, han også?
Jeg kan vel ikke legge skjul på at hverdagen ikke bare går som dans på roser for tiden, på tross av masse hjemmetid, sommer og sol. Lite krefter og mye følelser har inntatt hverdagen min. Etter en dag hjemme med Oscar, kan jeg være helt kake når mannen kommer hjem fra jobb. Den lille timen velsegutt sover på dagen sitter jeg rett opp og ned og gjør stort sett ingenting, fordi jeg rett og slett ikke orker, eller er jeg bare blitt lat? Har en følelse av at litt mer sunt kosthold og kanskje noen treningsøvelser ville hjulpet på energien, men hvor finner jeg inspirasjon til å drive med sånt? Noen forslag?
Idag har vi nytt noen formiddagstimer nede ved elva, og senere idag skal jeg og Oscar ta toget til sandvika, der vi blir plukket opp av pappa-olstad og drar videre på grillings til svigers. Skal bli godt.
Idag har vi nytt noen formiddagstimer nede ved elva, og senere idag skal jeg og Oscar ta toget til sandvika, der vi blir plukket opp av pappa-olstad og drar videre på grillings til svigers. Skal bli godt.
5 kommentarer:
Det er tungt og slitsomt å være gravid! Selvom det er fantastisk å ha et spirene liv i magen :-)
De to yngste her er jo veldig tett, og jeg hadde noen av de samme tankene før Erik kom. Men, min erfaring er at det er mye mer slit å ha et barn i magen og ett utenfor. Enn å ha to barn utenfor magen, to barn utenfor magen, ja for meg kunne det bare beskrives som toppen av lykke! Og det året, altså når Erik var baby og Hanne året over, det er virkelig et minnerikt år og jeg tror jeg kan si det mest fantastiske året! Ingen krav, ingen som skal hit og dit, alt kan bare konsentreres rundt hva som passer dere aller best. Det er så koselig!!! Masse, masse lykke til! Gleder meg veldig til å få besøk av dere :-)
Jeg liker så godt den ærligheten din Caroline.. Har jo ingen erfaring med to barn, annet enn det jeg hører om at det alltid går lettere enn forventer.. Å med Arne ved din side så kommer alt til å gå som en lek...;)
Men du, kom på at siden du nå er hjemme så burde jo jeg klare å sette meg i bilen å ta turen til deg.. Jobber jo ikke hver dag, og veien er jo ikke lang.. Men burde kanskje vente til energien din kommer tilbake..;)Men hadde vært koselig da, hvertfall for meg,,
Hege:
Så deilig å høre fra en som forstår meg. Det er jo både fantasisk og slitsomt på en gang. Det høres jo veldig lovende ut at det blir mye bedre når ungen kommer. Jeg har sittet her å tenkt på at det blir enda mer styr når den tid kommer. Gleder meg masse til å oppleve det året du snakker om:) Tusen takk for alle lykkeønskningene.
Camilla:
Jeg følte nok at innlegget ble litt sytete etter at jeg hadde skrevet det, men man kan ikke bare late som om alt går på skinner hele tiden. Noen ganger må man skrive om ting som ikke bare er rosenrødt. Det høres lovende ut, Camilla!! Har veldig lyst på besøk av deg altså. Er jo egentlig et stykke for deg å kjøre, så du er sprek hvis du tar turen. Stort sett så orker jeg besøk av dere. Det er jo bare KOS!
Kjenner GODT til "lite krefter og mye følelser"-hverdagen! Og å ligge rett ut når kiden sover. Får jeg ikke den hvilen der kan jeg bli vasnkelig å ha med å gjøre altså. Men jeg har hentet masse energi fra trening hvertfall. Det har liksom blitt ett slags fristed for meg, den timen på morgenen. Max koser seg på barnepassen på treningssenteret, og jeg kan konsentrere med og bare meg selv (det der hørtes nesten litt egoistisk ut atså, men det er jo sannheten...) Jeg har BARE positive ting å si om trening si svangerskapet hvertfall. Deilig å ikke bli helt passiv til tross for at man blir litt sånn immobil den siste tiden... Håper du klarer å nyte tiden også, og tanken på ny baby. Det er jo veldig spennende som du sier, å tilslutt få møte det lille vidunderet man har hatt inni seg! Lykke til videre :D
Maria:
Høres deilig ut å kunne bruke en times tid på trening hver morgen, og vite at veslegutt storkoser seg på barnepass. Har hatt lyst til å gå på treningsstudio lenge, men her hjemme har vi rett og slett ikke tatt oss råd til det. Men jeg får bli flink til å trene hjemme istedet, kanskje;)
Legg inn en kommentar