I rollen som mor og førskolelærer

Idag har endelig dagen kommet da jeg kan si meg ferdig utdannet førskolelærer, for eksamenen jeg klarte å glemme bort i mai, er nå i boks(jippi!!). Siden jeg ikke skal jobbe som pedagog med det første, har jeg lyst til å bruke det jeg har lært i utdannelsen min på å fremme mine egne barns læring i hverdag og lek fremover(først og fremst den som er utenfor magen). Jeg ønsker overhode ikke å ha som mål at barna mine skal bli flinkere eller smartere enn andre, men at de skal få oppleve variasjon, allsidighet og glede i det å lære på kreative måter, ved at mamma er bevisst på hva de har behov for å lære og ser dem og det store potensialet som finnes hos dem. Nå håper jeg ikke at det skapes store forventinger til hva jeg skal oppnå hos egne barn, eller at noen tror at jeg med dette skal få "mønsterbarn", hva nå det utrykket betyr. Barn er barn, og det er først og fremst glade og tilfredse jeg har et ønske om at de skal være. Det ligger stort sett en sterk lyst etter å lære inni alle småtroll og da er det vel bare å bruke dette for alt det er verdt? Bildene i innlegget viser noen fine hverdagsaktiviteter innendørs som trener opp finmotorikk og øye-hånd-koordinasjon til barn i 1-2-års-alderen.

Å tegne med kritt er morro. Finmotorikk og tegnegrepet blir øvd opp, samtidig som man kan bruke tid på å snakke om dyr og ting på bildene.

For Oscar er begrepsforståelse og motorikk to viktige områder der utviklingen skyter fart for tiden. Det er dyr og biler som opptar han aller mest, ellers er det å lære seg hverdagsord som står i fokus. Jeg tar meg selv i å være for dårlig til å sette ord på det vi gjør sammen når vi er hjemme, for nå gjelder det igrunnen bare å sette ord på og gjenta så mye jeg orker, for jeg merker jo at han forstår mer og mer av det jeg sier til han, og som han senere tar opp i sitt eget vokabular. Små oppgaver jeg gir ham, som å gå å hente ting, sette seg på stolen, rydde opp klossene, gå på badet når vi skal skifte bleie, dekke på bestikket til middag osv, lærer han til å forstå flere ord og det at han mestrer dette gir han mengder av selvtillit.

 

Å slå med hammer er noe Oscar stortrives med. Han skal kanskje bli snekker som faren? Fint for motorikk og koordinasjon er det når man kombinere det å slå, med å treffe et bestemt mål.

Å tre ringer i ulike former og farger på pinner, er fin lek for ettåringer. Nå begynner dette nesten å bli litt for enkelt for ett-og-et-halvtåringen vår...

 

...så da kan man bygge tårn uten støttepinner istedet. Her må man tenke på plassering av rett tyngdepunkt i tillegg til å koordinere hånd og øye.

Sønnen vår elsker å kaste ball. Å bruke ballen til å øve på motoriske øvelser er ypperlig. Små baller, store baller, kaste ball, sparke ball, ta imot, krabbe etter. Å ta utgangspunktet i barnets interesse og jobbe videre derfra er super form for læring. Samtidig som man skal passe på at det ikke blir for ensformig, men at vi som voksenpersoner tar ansvar for å fylle på og utvide barnets kompetanseområde underveis. Å lære i hverdagssituasjoner er jo tross alt ikke noe hokus pokus og det gjør jo barna uansett om de har en førskolelærer til mor eller ikke, men jeg synes det er spennende å kunne bli med på læringsreisen ved at jeg er bevisst på hva jeg kan bidra med i forhold til utviklingstrinnet.

  

Enkle puslespill begynner å bli interessante. Men de er fremdeles ganske utfordrende, så her er det mye å lære, for eksempel det å kunne se at former passer sammen, at noen er små og noen er store, noen er lange og noen korte. Grunnleggende matematikk så og si.

Den sosiale samhandlingen med andre barn, begynner å vise seg tydeligere hos 1 1/2-åringen vår nå. Til høsten, etter at vi har kommet oss litt i orden etter flyttingen, vil jeg bruke mer tid på å sosialisere lillegutt med barn i samme alder. Jeg ser hvor mye mer viktig det har blitt at Oscar får være sammen med andre og lære de uformelle sosiale reglene. For det første kommer vi til å bo mye nærmere andre hjemmearbeidende mødre som har barn på samme alder, og knøtteklubben ligger like ved. Kanskje starter eldstemann også etterhvert på turn, hvis vi får hverdagen til å gå opp. Men aller viktigst denne høsten er at han skal få lære å dele mammaen sin med en liten baby og etterhvert lekene sine med en lillebror. En så dyrebare læringssituasjon er jeg så utrolig takknemlig og glad for at lillegutt skal være så heldig å få oppleve. Slik læring kan ikke erstatte alle verdens barnehager, for det lærer man best hjemme, tror jeg.