Å dele rom med lillebror

 

 

For en stund siden fikk vi en gammel seng som har stått og støvet ned i garasjen til foreldrene mine i mange år. De var i ferd med å kaste den, så da snappet jeg den til meg. Godt brukt og litt ripete, men en veldig sjarmerende barneseng, som kan slås ut etterhvert som Oscar vokser. Med tid og stund tenkte jeg at guttene skulle få køyeseng, så da ble det for gæli å kjøpe en helt ny til Oscar som han bare skal bruke i et år. Planen var å male den, men foreløpig synes jeg den er en fin kontrast til alt det hvite.

 

   

 

Trangt blir det med to senger på et lite rom, for man skal jo gjerne få inn både leker og klær til ungene også. Foreløpig står kommoden til Gabriel fortsatt inne på vårt rom, og noen leker er plassert på gjesterommet. Når ekstrarommet blir pusset opp, så blir nok sikkert enten klær eller leker flyttet over dit. Hvis noen har forslag på hvordan jeg kan plassere sengene så kom gjerne med tips.

 

 

Den første uken gikk det overraskende bra at gutta delte rom. Gabriel hadde ikke sluttet helt med melk om natten før jeg flyttet han, men det endte ettehvert med at han hverken trengte mat, eller stod grytidlig opp lenger. De morgenene Oscar kommer inn til oss, hender det at minstemann sove til nærmere 9, siden han får mer ro. Det er deilig å kjenne på at jeg av og til får sove hele natten i strekk og noen ganger litt utover morgenen også. At vuggen er pakket bort og jeg får bedre plass på min side av sengen er ikke dumt det heller. De siste nettene derimot, har ikke Gabriel vært helt i slaget. Jeg vet godt at om jeg tar frem melkeflasken så blir det lett stille, men jeg vil ikke venne han til det igjen, så her går det i vann og byssing. Han har ikke vært helt seg selv på dagen heller i det siste, så det er nok noe tann-greier på gang. Men sånn over det hele, så virker det som om begge guttene stortrives i større senger, med litt bedre boltreplass. Jeg har ikke helt fått inn noe rutine på å legge begge samtidig for natten, for det tar som regel litt tid å roe eldstemann og da kan hyperheten smitte over på minsten. Men noen dager går det faktisk strykende det og.

 

For en stund siden var jeg på loftet hos mamma og hentet den gamle settekassen som vi hadde på kjøkkenet da vi var små. Den malte jeg hvit og siden det ikke var noe bakside på den, så dekket jeg den med tre ulike dekorpapir. Det er jo ikke de mest fasjonable pyntegjenstadene inni, men mange av dem betyr noe for meg, for det er gamle ting som stod i settekassen da jeg var barn.

 

Denne sykkelen og Cola-tralla er gamle og gode minner.

Og så til noe helt annet. Jeg og Arne har bestilt oss kjærstetur til London i midten av juli, noe vi gleder oss veldig til. Det er ganske nøyaktig syv år siden jeg var der sist(jeg var 18 og gikk på språkskole). Da hadde jeg nettopp blitt kjent med Arne og jeg husker at vi vekslet telefonnummere dagen før jeg dro. Jeg kom hjem med en ganske høy telefonregning den gangen. 7 år. Det er rart å tenke på alt som har skjedd etter det. Det klaffet tydeligvis ganske bra oss imellom, for året etterpå forlovet vi oss. Og etter drøyt to år med forlovelse var vi gift, og på de neste fire årene har vi rukket å fått to skjønne gutter. Arne har aldri vært i London, i motsetning til meg som var der en god del i tenårene. Før har jeg stortrives der, men mye av det som dro meg dit, var at mitt den gangs favorittband var fra område. Jeg legger heller ikke skjul på at jeg synes britisk-engelsk er et utrolig fasinerende og fint språk. Er spent på om byen er like interessant og gøyal som den var i "ungdommen". Morsomt er det ihvertfall å skulle ha med seg kjæresten denne gangen.

 

Ha en fortsatt fin sommer!