Litt fra inngangspartiet. Vi har lyst til å bygge veranda foran huset som går rundt og møter verandaen på baksiden, men vi venter fortsatt på godkjennelse fra borettslaget, og det ser ut som det kan ta sin tid, så det blir tydeligvis ikke i år. Vi har stor og fin veranda bak huset, men der er det stort sett skygge midt på dagen, så den brukes som regel bare til de aller varmeste sommerdagene, som det ikke har vært så mange av hittil. Men den er ypperlig å bruke som soveplass for små gutter i vogn.
Han er så skjønn, den lille tigergutten vår, og han er tydeligvis ikke så stor at han synes det er teit eller for varmt å gå med pelsdrakt mitt på sommeren, så jeg nyter veslegutt som på en måte er veldig stor, men ganske liten allikevel. Litt trassig, men utrolig herlig og god. Det er så gøy når man mer og mer forstår hverandre og kan kommunisere på en ordentlig måte.
Vi var på visning her om dagen, fordi mannen følger med i markedet og syntes huset var interessant. Man kan få mye mer hus og hage for pengene når man flytter litt ut på landet et sted, men vi er utrolig heldig der vi bor nå. Her er skogen rett ved siden av, og vi har fine tur og gangveier, ingen trafikk, og det er fredelig. Det er i ferd med å bli et generasjonsskifte i nabolaget nå, siden det stort sett bor barnefamilier blandet med eldre som trenger hjemmehjelp her. Man kan jo lett tenke det at på landet er alt mye mer barnevennlig og stille, men faktisk er det ganske mange steder der det er farlige skoleveier og lite fortau og gangveier, spesielt de stedene der vi har sett på hus. Så foreløpig koser jeg meg i borettslag med naboer vegg i vegg. Vi hører aldri noe fra de så enten er de veldig stille ellers så er det veldig lydtett her.
Jeg hadde forresten kommunen og helsetjenesten på besøk har om dagen, i forbindelse med familiebarnehagen jeg har lyst til å starte. De var veldig positive til stedet å ha barnehage på, men i Drammen og spesielt på Konnerud er det god barnehagedekning, som betyr at det er plass nok i vanlige barnehager til alle barn over ett år, dessuten er det ingen familiebarnehager å samarbeide med her opp. Jeg må sende inn en utfyllende og detaljert søknad, og om jeg får barnehagen godkjent, er det ikke en selvfølge at jeg får støtte til å drive den allikevel. Så det er mye jeg skal igjennom før det kan bli noe ut av dette, men nå er vi ihvertfall igang. Ser ikke ut som det blir noe før neste år uansett, men det er verdt et forsøk.
Ha en fin uke!
3 kommentarer:
Jeg lo HØYT faktisk av det første bildet av skjønningen i tigerdrakt og kommentarene til. Nåhååå.... For en going! Gyldne øyeblikk det her, Caroline...
Ojoj.. Spennende med besøk av kommunen! Håper alt ordner seg til slutt:)
For en farlig og skjønn tiger! Ikke ofte man kan si det, men tørr prøve meg denne gangen ;) Det er en fantastisk alder!
Blir spennende å følge med på hvordan det går det familiebarnehagen din..
Ja, LYKKE TIL!!
Legg inn en kommentar